Er det greit nok å være tilfreds?

Så var det tiden da. Den som liksom skal strekke til som sjeldent gjør det. Det er jammen ikke alltid at vi får gjort de tingene vi vil fordi at ting vi gjerne ikke egentlig vil kommer i veien.

Her hjemme nå er det sjonglering med tiden.

Jeg jobber fullt og nesten bare kvelden. Da har jeg mulighet til mye god kvalitetstid med Filip. Møter så Trine i døren når hun kommer hjem fra jobb. Når jeg da kommer hjem er jeg egentlig legge klar. For dagen i morgen er som regel full rulle, tidlig opp til kos og lek. Her skal også sjongleres inn en catering bedrift, familie tid og litt voksen tid.

Da er det bra at vi pusser opp samtidig. 

En ting jeg er veldig glad for er at vi har ventet så lenge med å gjøre noe. Hadde vi begynt når vi flyttet inn hadde det blitt beisa. Da hadde vi nå angret oss grønne fordi den kvisten den kvisten er til å bli gal av!

Det er liksom det. Ting vi ønsker og ting vi vil i livet det endrer seg. Det som vi ønsker nå trenger ikke å være det vi ønsket for noen år siden. Alle er vi vår egen lykke smed. Hvis vi skal gå gjennom livet å prøve å gjøre alle andre lykkelige kan du være sikker på at du går på en smell. Vi skal selvfølgelig være ja mennesker å strekkes oss å hjelpe, men det må også øves på å si nei.

Jeg ville ikke hatt på meg at min bror kom og jobbet hos oss selv om han var fullstendig utslitt og burde hatt en uke ferie! Det er så viktig med stor takhøyde. Da snakker jeg ikke om hjemme i huset. Å kunne si i fra: ja, nei, kanskje er noe som må øves på.

Før var jeg veldig på jakt etter alt som skulle bli bedre! Alt jeg ville å skulle oppnå. Det som er det snodige er jo at jeg er så sabla tilfreds. Jeg har det som jeg vil. Kone, barn, familien, jobb, hund, bil, hus. Er det farlig å være tilfreds. Være fornøyd med sitt eget liv!

Jeg føler meg som superwoman til tider, men for å være tilfreds kan det noen ganger hende at andre ikke blir tilfreds. Da er det viktig å være sin egen lykke smed. Vi skal ikke tråkke over andre, men er dumt om de er avhengig av meg for å være tilfreds i sitt liv.


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Jeg vil ikke ha flere barn!

Jeg vil ikke ha flere barn. Det kan sikkert høres brutalt ut men det er helt sant. Jeg har mer enn nok.

Eller rettere sagt jeg har fått alt jeg noen sinne har drømt om. Jeg tenker på de parene / enslige der ute nå som sitter og planlegger å bli gravide. Enten det skulle være å dra til Stork slik som oss eller prøverør, adopsjon og hormonbehandling. Osv. jeg vet ikke hvor lang listen er over muligheter for å få hjelp til å få barn. Det jeg vet er at veien kan være lang og fryktelig hard.

Den dagen vi bestemte oss for å få barn tror jeg ikke noen av oss hadde tenkt seg til at veien skulle blir som den blei. At årene skulle fly forbi i prosessen. Denne prosessen kunne jeg virkelig ikke tenke meg å ta fatt på igjen. Derfor er jeg veldig glad for at jeg fikk nettopp den sønnen jeg fikk. At det var akkurat Filip vi laget nede på Storkklinikken den gangen i mars 2015. Han er helt perfekt.

Jeg synes også det er helt fantastisk å kunne putte alt av meg rett til han. Han kan få min oppmerksomhet, mine ressurser og vi kan leke. For noen høres det sikkert helt rart ut, men for meg er det akkurat sånn jeg ønsker å ha det. Er ganske sikker på at om noen år så er jeg å se i toppen av ett tre. Selv om jeg har fylt 40 da så har ikke jeg tenkt å slutte å leke med min sønn som ett barn på hans premisser. Det er jo det som er morsomt. Det er så befriende. Det å ikke bry seg hva noen andre tenker, for jeg er i øyeblikket med min sønn. Måtte jeg aldri bli lei av det!

Mest sannsynlig så kommer jeg aldri til å bli helt voksen. Voksen kan jeg være på jobb. Der er det nødt for å være fokus og seriøst, men også der skal vi ha plass til å ha det moro og være lekne. Det er da vi finner løsninger til fornyelse og gir oss mulighet til å glede enda flere.

Det er mange skriv om ikke å være vennen til barnet, men foreldrene. Det er jeg enig i så sant vi også er vennen, kompisen, lekekameraten, tullekoppen. Det er da jeg tror vi klarer å gi dem selvfølelsen til å tørre å være seg selv. Når de ser oss gjøre det de gjør så er det ikke skummelt å gjøre det foran andre. Selvfølelsen får ikke barn av hva de lærer, men av hva de ser og føler. Alt enn ønsker er å gi barna sine alt. Min måte trenger ikke å være riktig for ditt barn, men din måte trenger heller ikke være riktig for mitt barn. Vi kjenner våre egne barn best.

Ja jeg er glad for at vi ikke skal ha flere barn. Ikke fordi at jeg ikke elsker å være mor. For det er den største æren jeg noen sinne har fått. Det er fordi jeg er så utrolig fornøyd med hvordan det er nå. Jeg ønsker ikke å måtte dele det opp. Jeg ønsker å være 100% hele tiden. For noen høres det helt på bærtur ut, men for meg er det det som er riktig. Måtte du se meg i toppen av ett tre når jeg bikker 50 også ??

Ser i hvert fall ut som meg og Filip ser likt på livet!



-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Er det virkelig mulig?

Ja stemningen var god. Treningen var gjennomført. Den følelsen der er faktisk utrolig herlig. Litt sånn heie på seg selv følelse. Tankene var nå selvfølgelig at dette var i gang og jeg skulle gyve på med ett enormt engasjement. Så feil kan man ta.

Jeg tar egentlig stadig vekk feil, men det gjør vel de fleste.

Det var onsdagen før selveste påske uken jeg skulle starte dette nye livet. Nå skulle jeg skrive opp hva jeg faktisk trøkket i dette nebbet og hvilke endringer jeg kan gjøre som gir meg mer overskudd og mindre omfang. Er greit med så dyktige kolleger på jobben! Er faktisk luksus å ha en ekspert på området kun en heis tur i fra (mener selvfølgelig med det at jeg gikk trappene).

Fokuserte på å få ned alt på papir og ikke minst nå skal kroppen trenes stod jeg med åpne armer og tok imot familien min fra Sandes som kom for påske kos. Påske kos ble det også. God mat og muligens litt smågodt. Det er lov når jeg er så heldig å ha hele bølingen min under mitt tak. Det var denne søndagen at noe plutselig snudde. For jeg tenker ikke på litt godteri som å ha ødelagt noe som helst, nei det var helst følelsen av å være 90! ryggen føltes litt små trøtt denne morgenen. Sliten egentlig. Hadde ikke gjort noe spesielt så tenkte den nok bare trengte litt tid å våkne. Så plutselig var det stopp. Jeg kunne ikke gå! Ikke stå! Det var så vondt. Så utrolig vondt. Kveltret meg selv ned i sofaen og der ble jeg liggende. Ingenting kunne jeg gjøre, alt var vondt. Kunne ikke en gang holde rundt Filip å gi han en kos uten at tårene presset på.

Er det mulig å ha sånn uflaks. Midt i min iver etter å få gang så slår jeg meg selv helt ut! Jaja ikke noe å gjøre med det annet enn å behandle og medisinere til det er bedre.

Tingen er bare det at noen dager før alle kom på besøk hadde vi begynt å male. Eller begynt å grunne heter det vel. Nesten halve huset vårt er i panel. Så nå skulle vi starte i en ende å få malt opp. Jeg var med å grunne to kvelder, så fikk vi besøk, så ble jeg liggende. Dette resulterte i noe jeg aldri hadde trodd.

Jeg har rett og slett rigget meg til i godstolen med chips, sjokolade og zero for å se på at maling tørker. Det var jo ikke som om jeg kunne gjøre noe annet!

Denne uken var jeg tilbake på jobb. Litt mer krokbøyd en vanlig kanskje, men absolutt like godt humør. Nå skal det i hvert fall trenes. Denne kroppen skal tross alt holde følge med verdens beste 1 ½ åring 😃


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Skal endelig den fingeren ut!

Da var dagen kommet. Jeg har tatt meg ett tak i min egen «tå» og lirket det ut av godstolen og inn for å trimmes.

Som sagt jeg har ligget på lading. Den største aktiviteten jeg har hatt er å putte. Putte hva en som står på bordet inn i min hule munn. Dette går bare ikke lenger her må noe gjøres. Jeg har tross alt meldt meg på!

Meldt meg på hva da?!

Ett løp!!!!!!!

Ikke ett hvilket som helst løp, men ett mud run med hinder. Jeg eier ikke kondis eneste jeg har er styrke i armene. Baby biceps kaller jeg det 😃

Grunnen til at jeg sa ja er vel i første omgang for at dette kan være grunnen for at jeg faktisk letter på «tåa» i tillegg så er dette ett sykt kult arrangement. Dirty girls mud run. Du kan ikke tape. Den eneste måten du taper på er om du ikke har det moro! Jeg må altså ikke komme først, jeg skal ha det gøy og gjennomføre sammen med blant annet gode kolleger.

En av tingene med dette løpet er også at du springer for mennene i livet ditt. Det er mye fokus der ute på for eksempel brystkreft og ikke så mye på kreft hos menn. Jeg har ikke noe mann, men jeg har en sønn, bror, far og andre menn i mitt liv som jeg er utrolig glad i. De fortjene det! Når enn kommer i mål så er det brannmenn som spyler av gjørma. Hadde ikke vært feil om det var brannkvinner for min del, men selv jeg synes brannmenn er over middels kult!

Så når dette dukket opp var svaret ja. Og når da en kollega av meg som er personligtrener spør meg dagen etter om jeg har begynt å trene var det bare å få fingen ut av «tåa»

Nei jeg har ikke det, men gi meg ett program som jeg kan bruke hjemme når Filip dupper. Da går jeg ikke glipp av tid.

Ikke noe problem sa han.

Så da var jeg her da. Ferdig trent. Gått igjennom programmet mitt slik at jeg ikke skal trene feil. Jeg trenger den kondisen. Har en gutt som elsker å spille ball og løpe. Jeg vil spille ball og løpe med han og for han! 

Skal du løpe for noen?


-Lesbemamma-

DirtyGirlsMudRun AquaramaTrening

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Jeg føler meg dyktig!

Denne uken har det jammen meg haglet inn meg fantastisk kjekke ting.

Jeg har bygget en sandkasse! Helt selv!

Den er riktig nok ikke helt ferdig, men jeg er utrolig stolt så langt. Trenger kun bunn dunk, list oppe og nede. Ja å sand da 😃

Siden jeg skulle skru å fikse litt tenkte jeg det var greit med en provisorisk løsning. Fant frem en gammel isoporkasse og fylte oppi den bøtten med sand som vi hadde. Når vi giftet oss hadde vi faktisk litt sand fra Jæren å pynte med. Er viktig å ha litt fra min kan også 😃

Filip var super fornøyd. Sand utav oppi og over alt. Med så fin sand som dette så var den virkelig over alt. Det er nok ikke noe sandkasse sand egentlig. Dette var tirsdagen i hus før jeg skulle på jobb. Veldig godt fornøyd med egen innsatts og kvalitetens tid med Filip.

Onsdag var det duket for dag tid på jobb og full fart. Lenge har vi snakket om at kanskje vi skulle kjøpe noen ballbingeballer til plaskebassenget. I dag klarte jeg ikke å holde meg lenger. Legger posene i gangen og går inn å spise middag. Han var ikke helt i form (ikke rart det når det er enda flere tenner på gang/snart visdomstenner her) litt utålmodig vil han opp av stolen. Jeg spør om han skal bli med å se. Det vil han. Vi går til gangen og han ser den ene posen. Ikke uventet kommer det fra hans søte stemme:

          BALL!

For en lykke. Han løfter den ene posen jeg tar resten.

Inn i stuen å begynn å tømme de oppi. Han blir helt elektrisk. Ball ball ball ball ball. Han kaster seg rundt, svømmer, hopper, bare smiler og ler. Han ler høyt. Dette var fantastisk!

Det tok litt tid før han sovnet i går. Ikke fordi han va vanskelig på noen som helst måte. Han bare smilte og koste. Tror mest sannsynlig han drømt om ballbingen sin.

Så fort vi stod opp i morges smilte han til bingen og ville rett ned å leke. Han var riktig nok litt trøtt så leken ble artigere etter duppe tiden.

Samtidig som det er gøy for han er det magisk for oss. Det å se på den ekte glede hans det er verdt alt i verden.





 

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap cathrinenwilson (veldig lite selvhøytidlig)

Som sand i ett timeglass. Dette er livet!

For en fantastisk dag! I går var for meg ren magi blandet med sol, glede og mine to aller beste!

Å stå opp i 7 tiden for å ha en rolig morgen forran tv, kaffe i koppen og verdens beste Filip i armkroken. Ja nettopp den følelsen det er den beste måten å starte dagen på. Solen skinte alt og det kom til å bli en så fin dag som meldt.

Dyreparken here we come. Jade jeg vet meg og Filip var her på torsdag, men i dette været så er det nærmest en plikt og nå skulle min smukke kone også være med.

Nå har han begynte å skjønne at dette er en kjent plass. For så fort han satt i vogna og kikket hen på porten sa han GØY! Helt riktig Filip her skal vi ha det gøy.

Jeg blir helt gira selv for jeg koser meg så veldig. Koner og sønn i skjønn harmoni.

I dag fikk Filip prøve noe helt nytt. Han klappa en slange. En aldri så «liten» pyton 😃

Vi kjøpte vafler og matet fugler. Han holdt på å flire seg skakk da de små spurvene kom i full fart og nappet vaffel biter i fra bakken.

Sandkasse har blitt en san(d)n favoritt. Han ble virkelig lei seg når vi skulle videre. Toget var i gang så dette skulle vi endelig få prøve. Det var nok mest stas for meg, men han stod oppreist på benken som en kaptein på en skute. Har lært seg å si kom eller pom så han ropte pom mamma mens vi tutet av gårde.

Når vi kom oss til bilen sov han før vi nådde motorveien. Vel hjemme skulle Trine fikse en catering mens Filip fikk sove ute i vognen og jeg tok bildekk skiftet fatt. Det begynte å bli skikkelig varmt. En deilig sommerfølelse brer seg om munnen å bare når ut i smil.

Etter litt middag ser vi ut vinduet at det er for galt å bare være inne. Ut igjen med bakk og mål. For en dag! Er det mulig å kose seg så mye! Jeg blir gjennom lykkelig i marg og bein. Tenk at vi er så heldige å ha Filip og at vi har dette huset med en hage å leke i.

Pjokken sovner i mine armer etter bare å ligge å kose. Tenker egentlig at kvelden blir rolig videre, men tror disse d vitaminene har satt fart på oss. Trine er nemlig i full gang med vårrengjøring!

Sofaen er flyttet, trekkene er av og støvsugeren i full gang. Noen hadde nok tenkte ahhhhh kan vi ikke bare sette oss ned å nyte resten av kvelden. Min umiddelbare reaksjon er?. For en fantastisk dag. Hvordan er det mulig å bli enda bedre! Fortet meg ned i kjelleren og fant frem bøtte og klut. Nå skal det skrubbes å det for hånd!

Ja så det var altså vår søndag! Måtte alle fridager bli som denne.


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap - cathrinenwilson

Hva i alle dager sa jeg ja til!

Så var jeg der da. Skrekk blanda fryd. Nok til å gi noen angst. På forsiden av Fædrelandsvennen og god helg.

Hva pokker var det egentlig jeg sa ja til. Hadde trodd dette skulle blir en liten sak, men neida du. Det har ramlet inn med meldinger siden sist helg. Alle som plutselig så mitt blide (lettere melankolske) bilde. Pryde avisen på nett og papir.

Snakke åpent om angst. Det er jo nok til å få angst av. At så mange mennesker skal forstå at jeg har ganske mange fascinerende tanker i løpet av en dag. Det som var det absolutt viktigste for meg var at dette ikke skulle bli noe «off stakkar» reportasje. For det er ikke syn på meg. Ikke i det heletatt faktisk.

Jeg har ingen problemer med å fungere helt normalt i hverdagen og ser egentlig veldig mye på det med humor. For alle de tankene jeg kan finne på å ha er faktisk ganske festlig. I løpet av en kjøretur fra Lillesand til jobben min på Aquarama i Kristiansand kan jeg ha hatt opptil flere kaos og krise teorier om alt som kan hende!

«hvis denne bruen dette ned hvordan kan jeg overleve»

Jeg tenker sjeldent at jeg skal dø, jeg legger bare så mange planer som mulig for hvordan jeg skal overleve. Er bare så dumt at den angsten jeg har er fullstendig uunngåelig. En eller annen dag så har angsten rett og livet er slutt. At jeg bare skriver det er ganske sykt.

Er så fryktelig redd for å gå glipp av noe som helst. Tenk å ikke få oppleve absolutt hele livet til Filip. Få se han gå igjennom alle de store og små tingene som er livet.

Jeg får ikke rundt og skjelver som ett aspeløv på en kald høst dag. Jeg er helt rolig. Har aldri fått noe diagnose angst. Det er like greit det for jeg er bare redd for å dø. Det er vel alle på ett eller annet nivå. Det er for meg ikke en ting jeg er bare en tilstand som er i mitt hode.

Alle har nok sine ting som de er redd for. Det er viktig å fronte disse tingene. Ikke at det er mindre sannsynlighet for at jeg skal dø hvis jeg bare prate om at jeg er redd for det, men det kan ta tornen litt ut av det.

Å få med meg det meste av alt som jeg synes har betydning er viktig for meg.

Jeg får si meg stolt av meg selv. Det satt litt inne å være så i front selv om jeg har skrevet om det her før. Når jeg får de tilbakemeldingene som jeg har fått så ser jeg hvorfor jeg deler. Det er nettopp fordi at andre mennesker der ute har godt av å lese det. At det går bra. Livet funker fordi om hodet kan finne på sine egne varianter av tanker for å skremme vettet av noen og enhver. Jeg har det helt fantastisk. Ville faktisk ikke hatt det på noen annen måte!


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Seriøst har det gått så lang tid!

Ja er det mulig. Mulig å ha så liten ekstra tid til noe som helst i hverdagen! Nå har det faktisk klart å gå over en mnd siden sist jeg la ut noen ting. Kjenner jeg blir litt skuffa av meg selv, men så tenker jeg meg om. Jeg har ikke noen grunn for å bli skuffa. Det har gått i 3000!

Trine har fått seg jobb i tillegg til catering. Så nå er jeg hjemme på dagen med Filip frem til hun er ferdig så drar jeg inn og jobber kveld. Dette tenker nok noe at er utrolig kjedelig. Både ja og nei. Vi får sett hverandre litt mindre, men det betyr at Filip har full mulighet til å være hjemme med oss.

Så har Trine vært hyret inn til catering i Stavanger. Det er helt supert for for meg betyr det familie tid. Leke med min skjønne niese er noe jeg setter høyt. Hun skulle dog ikke bare catre, men underholde så det inkludere meg også.

Det vil si at når jeg har kommet hjem på kvelden har det ikke vært tid til tv og beina høyt. Da har det vært frem med tastatur, fantasi og dikting. Dette etterfulgt av øving og øving og øving.

Hverdagen er hektisk det er ikke å stikke under en stol det, men jeg ville ikke byttet med noen. Snakket her en dag om det at vi tidligere har tenkt at vi skulle vært i den og den alderen igjen. Ellers takk. Jeg er akkurat der jeg ønsker å være.

Nå går vi inn i en litt roligere periode noe som jeg tenker vil generere flere innlegg. Det er jo så digg å skrive så det får rett og slett bare bli en prioritet.

Det er ikke fri helg for min del bare nesten. En dag på og en dag mest sanselig i Dyreparken. Fy søren så heldige vi er som bor så nært den parken og ikke minst har årskort.

Nok en fordel med å jobbe kveld. I går kunne jeg da tilbringe tiden før jobb med verdens beste Filip i denne parken. Bæ er stort sett dyrelyden til alle dyr, men i går kom det frem både mø, klukking, apelyd og fugleul.

Følg meg gjerne på snap cathrinenwilson så får dere følge med når vi er ute på sprell.

Instagram er også en plass som lesbemamma er tilstede.

Ha en fantastisk kveld folkens 😃 det skal jeg!


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Foreldretermometer

Når jeg er ferdig på jobb så er det en ting som stå i mitt hode. Hjem, hjem til Filip. Tanken på å stoppe på veien er nesten ikke aktuell. Her er det om å gjøre å få mest mulig tid. Jeg nærmer meg avkjørselen inn til Lillesand. Svinger igjennom noen rundkjøringer og blinker inn mot huset. Kjører inn til garasjen stopper bilen og bokstaveligtalt forter meg. Jeg skal inn til småen.

Inn døren og det første som møter meg er?.. hunden som bjeffer. For en dust tenker jeg. Det er jo bare meg. Du kjenner meg veldig godt og trenger overhode ikke å bjeffe.

         Ti stilt Tino det er jo bare meg. Jeg må da få lov til å komme hjem.

Filip har hørt stemmen min og jeg hører at han nærmest viner. Trampe som vi også kan kalle han kommer i full fart. Får øye på meg og gørr flirer. Mor er hjemme. Jeg smelter like mye hver eneste gang. Min sønn kommer løpende mot meg.

Min sønn. Løper til meg! Det er utrolig deilig å bare si det. Jeg er så sykt heldig.

Løfter han rett opp og så er det tid for kos, lek og tøys.

Når vi leser i den ene boken så er det en kanin som koser står det. Da tar Filip tak i kinnet mitt og lener seg inntil. Det var tross alt ordet kos jeg sa. I en annen bok så er det bilde at to undulater de nusser. Da snur han seg og er klar for å gi en god nuss til den som leser.

I det siste har han blitt helt rå på å gi klemmer. Han tar begge hendene rundt nakken og gnur seg så langt inntil som overhode mulig. At det går an for en liten pjokk å gi så gode klemmer!

Hvis det var et foreldre termometer så ville nok alle punktene vært berørt av en eller annen. For vi er så forskjellige. Vi har alle vår måte å forholde oss til barna våre og til andres. Jeg er nok absolutt en typer forelder som mange andre synes er plagsom. Nettopp fordi jeg bare elsker det. Elsker å være mor. Klarer ikke å bli irritert på den lille gutten min. For all del han kan finne på noe ramp som å tømme ut vann, nappe blader av blomster og kaste ting, men han er 14 mnd. Så da får jeg heller vise han noe annet å gjøre. Han har ikke vett på alt enda. Selv om det ikke er langt ifra. Over middels smart er det ikke noe tvil om at han er. Kanskje jeg er en smule inhabil, men men. Det lar ikke meg stoppe og blir forundret og fasinert hver eneste dag flere ganger om dagen.






-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

 

Er det trendy eller ærlig?

Er det egentlig inn å ikke like sine egne barn. Eller er det bare det at alle er ærligere nå enn før. At egentlig ingen liker småbarnslivet?

Jeg synes det er helt topp at vi som foreldre er ærlige både med oss selv og andre om hva vi føler og hvordan vi ser på foreldre rollene, men er det virkelig sant at så mange ikke liker de små. Er det en trend? Er jeg så utrendy? Eller trendy har jeg nok og kommer jeg nok aldri til å være.

Ser det er flere bloggere som skriver om dette temaet. De har gått ut i media for å fortelle at de ikke synes det er noe koselig. Jeg er nok da muligens en klisje av en mor for jeg kunne nok mest sannsynlig gått med en konstant rød løper under Filip sine føtter. Jeg rett og slett forguder den gutten.

Nå har jo vi jobbet utrolig hardt for å få han og jeg har alltid drømt om en sønn. Ja faktisk. Bare spør Trine. Så har jeg alltid sagt jeg tror det er en gutt eller at jeg ser for meg meg selv med en liten sønn. Når jeg da endelig står der men han i armene så er det vanskelig å slippe. Er nok derfor jeg ikke gjør noen ting av å bære på han selv om han nå veier litt. Jeg nyter nemlig hvert sekund.

Nå har i vært utrolig heldige. Fikk en gutt som stort sett alltid er i godt humør. Som baby var der sjeldent at han gråt mye. Spise og sove var han flink til. Veldig kosete og smilte veldig tidlig. Det han gjorde mest som ikke er på pluss siden var å besje seg ut, men vi har da vaskemaskin til det.

Vi fikk ikke et lite barn med kolikk eller laken skrekk. Når jeg ser og hører om barn med det så tenker jeg, ja visst pokker. Det er mulig å ikke like denne småbarnstiden. Det å høre et barn gråte og gråte å ikke kunne gjøre en dritt for å roe det ned. Det er nødt å gjøre vondt. Langt inn i hjerterota. Eller det å ha ett barn som ikke vil sove. Jeg er trøtt når helgen kommer fordi jeg står opp mellom 0630 og 0730 hver dag. Sier jeg det høyt er det nok mange som kunne tenkte seg å flikke litt til meg. Jeg klager altså ikke. Jeg gjør det med den største glede. Det er bare det at når jeg tenker på det motsatte så får jeg forståelse. Forståelse for at det ikke er så utrolig deilig for alle å ha små barn. At de gleder seg til å få en kveld uten hyling forhåpentligvis før barnet begynne på skolen! For jeg tror det er sånn det føles. Som om det aldri slutter.

Det er ikke gitt at alle har det lett. At barnet er en fryd og at hverdagene bare føles som velsignelse. Om det er de små, mellom store, de store eller til og med de voksne. Som foreldre har vi mye foran oss. Mye i vente. Det eneste som er sikkert er at vi ikke har noe peiling på hva som kommer. Det eneste vi kan gjøre er å elske ubetinget å gjøre vårt beste. Så krysse fingrene og håpe at det går bra og at livet vil bli så bra som bare mulig.

Jeg setter pris på at mine venner og familie er ærlige om hvordan de har det i sin familie. Det gjør at hva en som måtte duke opp er lettere å prate om. Forskjeller vil det alltid være. Fra barn til barn fra hjem til hjem.

Ostepop i favoritt pysjamasen! går det ann å bli skjønnere?

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

 

De er ikke alltid som vi tror!

Finale uke i Farmen kjendis. Programmet jeg tenkte jeg virkelig ikke kom til å gidde å se. Så satt vi der da. En mandag, en onsdag, en søndag og plutselig var det spennende å se hvem som skulle blir storbonde og vips var vi hekta.

Det som har fasinert meg med dette programmet er at de jeg trodde jeg kom til å heie på og like ekstra godt viste seg å ikke være de jeg trodde.

Så fort jeg så at selveste Petter Pilgård gikk i land tenkte jeg «dette gidder ikke jeg å følge med på» å så kom Vendela Kirsebom og denne her usmaklige Lothepus. Jeg trakk raske konklusjoner om at dette programmet kom til og blir skikkelig dritt og ikke noe som helst for meg. det er ikke å skyve under en stol. Vi gjør det hver eneste dag nesten alle som en. Vi dømmer. Vi dømmer andre etter deres oppførsel, jobb, utseende, være måte og lignende. Det viser seg at man så absolutt kan ta feil.

Det var faktisk utrolig spennende å se på alle disse kjendisene utenfor deres vanlige arena. Det viser seg plutselig at de jeg trodde jeg kom til å like mins ble mine helt klare favoritter. Se på Lothepus. Mannen som mener en kvinne hører til på kjøkken og mannen ikke trenger å vaske klær. For en fyr. Han har noe rett i det han sier, men da må dere misforstå meg rett. Det kan faktisk hende at det er lettere for en gutt å bære trestokker enn det er for en jente. Det kan også hende at det er lettere for en jente å fikse på kjøkken. Ikke nødvendigvis på grunn av kjønn, men hvordan vi er skrudd sammen. Som regel er mennene litt sterkere og kvinnene bare litt bedre i det meste andre ;) Denne mannen har altså fått meg i godt humør og ikke minst så liker jeg han nå. Jeg har lyst til å se på programmet hans for han er utrolig festlig og litt av en arbeidskar.

Vendela trodde jeg kom til å bli plagsom diva. Hun er jo alt annet enn det. Jobber som Lothe og fikser alt hun kan. Samtidig som hun er et så sympatisk og flott menneske.

Den som overrasket meg mest den andre veien er Jarl. Her tenkte jeg at det kom til å bli koselig med Mr. Portveien 2, neida! Drit skummel. Går det an å si noe annet enn det. Hans tanke måte og strategi skremte vettet av meg. Det var en lettelse når han for ut.

Tore sier hele tiden han skal ta av hanskene og vise hva han kan. Får håper for hans del at Tv 2 har klippet litt etter smak. For det blir nesten litt flaut med all den slakkingen.

Så har vi favoritten over alle favoritter. Ja hvem skulle vel trodd at selveste Petter Pilgård er en Farmen vinner favoritt. Den gutten har overrasket mer en noen annen deltaker i alle programmene til sammen. eplekjekke bygutten som bare vil fikse seg litt. Den sammen gutten har blitt mann og jobber ustanselig for å hjelpe alt og alle frem! Han har stått på fra morgen til kveld for å lære og hjelpe. Petter Pilgård er rett og slett skjønn og så mye mer enn en Paradise gutt.

Det er ikke alltid så lett å dømme en bok eller person ut i fra hva vi ser på tv. Om det er på deres egen arena eller en annen. Hjemme i egen stue er de nok en helt annen igjen, men de er mennesker de som alle oss andre. Vi klarer ikke å la være å diskutere det vi ser på tv. Det og de engasjerer oss. Er ikke rart det finnes ett eget Sofa program som gjør at vi kan se på dem som ser på tv. Alle mener vi noe om hva enn vi ser.

Heia Petter måtte den beste vinne!

-Lebsemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Selv om jeg er lesbe vil jeg at utstyret virker

I går morges våknet Filip til vanlig tid noe som jeg hadde håpet på. Jeg var nemlig helt og fult klar over at jeg måtte ut å frese. Når vi la oss så lavet nemlig snøen ned! Ikke noe problem tenkte jeg. Frese hadde jeg gjort tidligere den dagen også så det skulle gå så fort at jeg fint rakk noen kaffe kopper før jobb.

Vi går inn i stuen og ser ut vinduet. OI sier Filip når han ser alt snøen. Jeg måtte egentlig si meg enig med han. OI! Det var kommet syke mengder. Heldigvis ser det ut til å være en veldig lett snø. Dette kommer til å fly av gårde i rene Petter Pan farten.

På med dress. Lue, votter og skjerf nå skal denne snøen til pers. Skuffer meg frem til garsjeboden. Fresen du er jammen ikke kresen nå skal vi få ryddet denne innkjørselen.

Alt er klart, skrudd på og stilt inn. Jeg drar i snoren og den starter så fint. Setter den i gir og frem det går, men ingen snø kommer ut noen plass. Jeg kjenner en anelse av panikk begynner å ta meg. Hva i alle dager gjør jeg nå. Jeg prøver å kikke litt om noe kan ha satt seg fast, men den snurredingsen som slenger snøen av gårde er helt i ro. Ikke tegn til gnist!

Frustrert og kald går jeg inn. Setter meg ned mens jeg styrker meg på en kopp kaffe. Naboen sover så jeg kan ikke få lånt noe fres der. Det er kun en ting igjen å gjøre. Bruke den lille koselig snøskuffen som nok ikke er beregnet for noe annet enn en trapp.

Det er da det virkelig går opp for meg at vi har sykt lang innkjørsel! En traktor kjører forbi. Prøvde å smiske meg til å få han til å kjøre inn, men han hadde for brei skuff på noe som hadde resultert i en mindre hekk og en meget stygg plen.

Det tok sin tid men i mål kom jeg på sett og vis. Det vil si at til slutt så var det bare ett lite stykke igjen som jeg kalkulerte meg frem til at jeg klarte å kjøre igjennom. Da var det tross alt ganske tomt for krefter.

Nå jeg kommer hjem viser konen meg nye sider av seg selv. Skue opp og finne feilen. En viftereim er røket. Alt hun mangler for å få gang på den er en ny. Så det skal skaffes. Må si at jeg liker denne handy fruen min ganske godt!

Håper det blir gang for Filip synes at det å se på snø fresing er utrolig fascinerende. Ikke bare når snøen flyr av gårde, men det å se når snurredingsen snurrer av gårde. Det er dette blikket som får meg til å bli gira på ting for tiden. Filip sin forundring når han oppdager nye ting. Han sluker all info han kan få både synlig og det vi sier. Det som fasinerer han får meg til å bli enda mer fasinert av han. Jeg liker å frese snøen når utstyret virker som det skal og jeg liker det enda bedre når lillegutt observerer med et smil om munnen og glimt i øynene.


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

 

Hva i alle dager har jeg holdt på med?

Så va i alle dager har jeg holdt på med nå som jeg ikke har blogget. Det må jo bety at jeg har hatt tid til å gjøre en umåtelig menge med ting.

Jeg har ligget på lading kan det se ut som. Da mener jeg ikke energi messig for den er det ikke så mye å klage på, men kroppsmessig. Snakk om å kose seg. Jeg er og blir en putter. Er de noe som står på bordet så puttes det til det er tomt. Jeg legger kun på meg på magen så det er jo veldig greit. Blir ikke litt riktig i proposisjonen og det er digg for en person som vil ha det meste symmetrisk. Så jul har vært ett etegilde her i huset som ikke har stoppet. Nyttår kommer tross alt rett etter julen som igjen blir etter fulgt av min bursdags måned.  Ja jeg liker å kalle det for en bursdags måned. Det gir ekstra god grunn til å skjemme seg selv litt bort hver dag.

For all del jeg har ikke bare spist. Jobbet har jeg selvfølgelig gjort. Vi har hatt stort sett alle jule og nyttår selskap her i hus. Vi har vært på bursdags tur til Sandnes. Jepp reiste for å feire meg selv. Ikke bare litt ego denne her lesba skjønner dere.

Vi har hatt masse kvalitets tid i sammen med familie.

Den som har gjort mest er nok allikevel Filip. Snakk om utvikling i ett ekstremt tempo. Tennene kommer ut som popcorn i mikro. Nå kom det sist uke 4 på en gang. Stakkar liten tenker jeg. Han er som en liten pappegøye som prøver å herme etter det meste vi sier. Gøy, agurk, gul, grønn, deilig, jeg blir like fasinert hver gang. Og så den forståelsen.

Filip kan du hente glasset til mor som står på bordet.

Han tasser bort til bordet og tar det lille tomme glasset. Kommer bort til meg med det. Ikke så rart, men så strekker han seg etter Zero flasken å gir den også til meg.

Jeg hadde ikke spurt etter den. Glasset var tomt ja, men han så sammen hengen. Tomt glass, flaske, fylle opp.

I mitt hode er jo gutten ett geni. Det hadde han nok vært uavhengig av forståelse, men det er så fascinerende. Lurer på hvor mange ord og handlinger han forstår uten at han selv har ett skikkelig ordforråd enda. Når jeg snakker i telefonen og det ikke er bilde blir han litt forundret for han er vant til å Facetime. Diverse barne apper som Fantorangen, Pocoyo og Dyrelyder klarer han å gjøre en hel del på selv. Han er 14 måneder og kan alt nå bruke en iPhone til noe!

Fortsatt er det dog ball som er Filip sin absolutte favoritt. Han har en i stort sett hver farge og fasong nå tror jeg. Her en kveld tok vi han opp siden han er syk med feber og snørr. Vi satt og spilte ett spil, men skulle ta på noe rolig sanger på tv til han. I to sekunder viste en fotball kamp på tv. Han roper BALL! Før vi får tenkt oss om. Daniels kommentar ble enkel.

Kan vi ikke bare sette på tippeligaen så sitter han nok stille mens vi spiller ferdig.

Det er ikke tull heller for det er nesten som det virker. Bare kanskje ikke når det er fult av skinnende spill rubiner i esken vedsiden av.

Det skjer så mye på den dag, en uke og en måned. Det er viktig å kunne være til stede i øyeblikkene slik at vi ikke ender med å gå glipp av livet.

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Har jeg kastet tastaturet?

Har jeg sluttet å blogge?

Jeg som var så glad i å skrive ned nesten alle mine tanker hver eneste dag?

Sist uke fikk jeg noen uventede kontakter. En person kom bort til meg på jobb å spurte meg:

         Er det du som er blogger?

Da måtte jeg tenke meg litt om. (ja det er jo meg, men jeg har ikke blogget på en stund nå)

         Ja det er meg svarer jeg.

         Du skriver så utrolig bra. Jeg blir stolt av deg bare ved å lese hva du skriver.

Da ble jeg litt satt ut. En helt fremmed jente stolt av meg fordi jeg skriver mine meninger.

Samme dag så popper det inn en mail. Det er fra Fædrelandsvennen. Ei som vil ha kontakt med meg ang det å leve med angst som jeg har skrevet åpent om på bloggen.

Dagen etter så kommer den nok en melding på FB. Det er noen fra skeivesørlandsdager som ønsker en prat med lesbemamma.

I tillegg har en av mine faste lesere også send meg melding. Bloggen min var savnet.

Så hva i alle dager er det jeg holder på med som ikke blogger?

For å være helt ærlig så skulle jeg ta noen dager fri rundt jul. Det er faktisk ganske tidkrevende å skrive blogg hver eneste dag. Så med mye jobbing, hus, hjem, mor og kone var det litt godt å ha den ekstra tiden disponibelt.

Tankene mine har like vel vært i bloggverden støtt og stadig. Tema har kommet til meg på de rareste tiden så mobilen er den jeg har mine små notater på.

Saken er den at jeg absolutt ikke har sluttet å blogge. Dere blir ikke kvitt tankene til denne lesba. Jeg har som regel alltid mye inni meg som trenger å få litt utløp. Gjennom tastene blir det rett og slett litt lettere i hodet mitt til tider.

Tror ikke jeg skal gå så hardt ut som at jeg igjen skal skrive hver eneste dag. Livet skjer og det er uforutsigbart nok til at jeg kan se at det til tider finnes begrenset med tid.

Jeg har det ganske så bra for tiden. Har mange tanker som jeg gleder meg til å få ut svart på hvit.

Håper alle mine lesere har det fantastisk bra på denne vinterkvelden. Snøfresen har vært i bruk her i dag og jeg er temmelig sikker på den må startes i morgen også.



-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

 

Nå trengs litt oppdatering!

Vi snakker luen på travelt å full fart. Det var absolutt fornuftig av meg å ta noe fri for å kunne rekke over alt. Jeg har dog ikke gitt meg med å skrive. Nå skal dere få oppdatering J

La oss ta det tilbake til sist uke.  Mitt siste innlegg omhandlet min mor, jul og ett tungt hjerte. Dagen etter på var det tid for en pause. For det første fordi hodet var fult av trist. I tillegg var kalenderen ganske så full booket.  Røret som jeg skrev om som det ble lekk i, viste seg å være litt mer omfattende enn en av og på knapp. Det ble gravd og gravd. Ingen av plass fantes så gikk det mer lekk før til slutt en rørlegger klarte å finne en måte å vri det av. Knakk gjorde det også. Mest sannsynlig er dette rør opplegget siden krigen. Det lover veldig bra tenker jeg. Så skulle kommunen komme å se om det var deres. De trodde selvfølgelig ikke det, men det skal utbedres på rør systemet om noen år så la oss håpe at det som er igjen av røret holder seg tett der nede i bakken frem til det. Nå er det i hvert fall gravd igjen.

Så var vi på visning av Filip sine 1 års bilder. Dette var litt med en klump i magen siden vi ikke følte det gikk så veldig bra. Så feil kan man ta. Gutten er så absolutt naturlig vakker. Vi var så heldig å få bilder av smil, tanker og noe miss nøye. Med andre ord en helt vanlig hverdag for en gutt på 1 år. Bildene ble nydelige. Nok ett stolt øyeblikk i minneboken til en forelder. Er så lykkelig for alle disse foreldre tingene jeg får oppleve. At jeg er så heldig å ha verdens beste sønn!

Etter flott time der var det avgårde for å jobbe kveld. Da er jeg som regel seint i hus igjen. Den lille tiden jeg orker å ha øynene åpne er dedikert en ting og kun en ting.

SNØFALL!

Jepp her har du foreldrene som ser dette når sønnen er i seng. Han blir ikke fenget nok til å sitte i ro en hel episode, men det gjør vi. Det er absolutt stillhet i heimen. Litt snaks finnes frem og et av dagens høydepunkt settes på. Jeg gir meg ende over. For en serie for ett skuespill. Jeg klarer nesten ikke å vente fra dag til dag for å se hva som venter.

Etter jobb var det også duket for en ut å spise med kollegene mine kveld. En av de jeg har jobbet med fra starten skulle slutte. Det ble både trist og koselig på en gang. Dagen etter ventet helsestasjonen og vaksine. Hører dere den dramatiske lyden i hodet. Skummel musikk som spiller slik at hårene på ryggen reiser seg. To stikk skal han ha. Ett i hvert lår. Den gråten som kommer etter på gjør virkelig vondt. Vondt for oss foreldre. Stakkar liten. Enn kan ikke få trøstet fort nok og godt nok. Så kommer etter reaksjonen. Hele helgen var full i feber og en liten pjusk gutt. Alt han ville var å ligge inntil meg å kose mens vi så på tv. Han ble kjempe lei seg hver gang han ikke orket å kaste ballen sin. Er ikke så lett å forstå for en liten pjokk at kroppen ikke virker som det skal på grunn av en sprøyte. Da er det ikke rart at min prioritet denne helgen ble han og bare han.

Så var det duket for en ny uke. Denne uken. Den har til nå inneholdt: jobb og møter. Julegavehandel og handleliste planlegging. I dag rakk jeg til og med å klippe moppen min igjen. Så herlig med en juleklar mopp. Digg å ha en fast frisør. Det har jeg aldri hatt før. Det føles litt ekstra koselig da når vi kan ta opp igjen tråden der den slapp sist.

Får gi enda mer oppdatering i morgen. Har mye på hjertet nå når jeg har hatt meg en ferie.

Se her på verdens skjønneste gutt.

Jeg dåner hver enste dag av han her!



-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Enjoy Foto Lillesand tok bildene våre

 

De små fuglene

Jeg har lagt meg. Skal sove på rommet til Filip i natt for han er ikke noe i form. Vondt i munnen og nok en forkjølelse. Går det an å bli forkjøla hver gang enn får tenner? Det virker nesten som det har hengt litt i sammen hos han, men er nok bare tilfeldig.

Skulle egentlig ikke skrive noe i kveld. Var så tappet. Tiden strekker liksom ikke helt til. Så lå jeg her da med mobilen. Å alle tankene kommer flyvende.

Julen den er så herlig å god. Samtidig som den også har i fokus at det kan være en trist tid for mange. Så slår det meg at jeg er en av de mange. Min far hadde delt noe fint på Facebook. Det første jeg der er noe som at de som har gått bort sender tegn på at de er her. Det viste de med den fuglen med rødt på brystet eller dompap heter den vel. Det er en av mine favoritt små fugler. Da trillet tårene. Var det ett tegn. Jeg skrudde av telefonen litt. Orket ikke se hele tenkte jeg. Så klarte jeg ikke å la være. Jeg trengte det nok kanskje. Da trillet tårene fritt å det gjør de nok litt enda.

Min familie har blitt en sånn familie. En av dem som gruer seg litt til jul. Jeg gleder meg veldig til jul, men det vil alltid være ett men. På selve bursdagen til Filip var det noe som pirket. Jau eg sier pirket for jeg vet ikke helt hva det var den gjorde. En liten kjøttmeis stod på vinduskarmen og kikket inn på meg og Filip. Den pirket, nebbet eller noe i vinduet slik at vi så den. Den stod der en god stund å bare kikket på oss. Da sa jeg til Filip. Det er nok mormor som sier gratulerer med dagen. I det jeg sa det så trillet en tåre på mitt kinn. Jeg har ikke peiling om det er tegn eller hva, men noe rørte det.

Så ja her i hus er det jul og jeg elsker det. Savne etter min mor er også i hus og hjerte. Det vil det alltid være. Noen dager er bare litt tyngre enn andre.

Nå ligger jeg å hører på verdens beste gutt som sover. Han puster litt tungt siden han er tett, men det er en herlig lyd å høre. Min sønn som sover trygt og godt. Nå skal jeg også prøve å sove litt.

Elsker deg mor hvor enn du er ❤

Lørdags graving var ikke planlagt!

Heller ikke denne dagen ble som planlagt. Den ble egentlig langt fra planlagt. Vi skulle ha en rolig start og så dra i bursdag til vennene til Filip som også fyller 1 år. Rolig start ble det nesten, men litt tidlig. Alt i 0600 tiden begynte han å våkne. Så ble det litt frem og tilbake mellom soving, kos og tull. Det varte frem til vi gikk inn i stuen rundt 0730. Når vi lå å koste fikk jeg plutselig enn aldri så liten finger sykt langt opp i nesen. Var jeg ikke våken før det så ble jeg det i det minste da. Opp av sengen tok jeg med meg en utrolig snørrete gutt. Feberroser i kinnene og tydelig vondt i munnen. Det kan virke som om 4 tann nede og 5 tann oppe rett over hverandre jobbet seg så å si helt igjennom i går.

Vi skulle så gjerne ha dratt i bursdag, men med den formen og paracet som må til kunne vi ikke gjøre det. Han hadde ikke klart det og de andre kunne nok blitt smittet. Da ble den planen endre til sofa tid og gutt kun i bleia. Han likte så godt Karsten og Petra, men siden det bare ligger to episoder ute på Nrk søkte vi rundt på div apper etter noe mer. Vi landet på Karsten og Petras jul. Dette var utrolig koselig. Der satt vi da alle tre. Filip fulgte godt med i begynnelsen så begynte han å leke litt mens han kikket opp på skjermen. Meg og Trine ble sittende klistret. Julestemning til tusen. Så herlig film. Her ble både latter og tårer.

Planen nå var bare å slappe av resten av kvelden i sammen. I hagen har vi hengt opp flere meisballer. Er så herlig å se på alle små fuglene. Filip digger å stå i vinduet å se når de spiser. Når vi så skulle kikke ut litt igjen på de ser jeg noe uvanlig i hagen. Det står en vannsprut ut fra en kran i hagen. Jeg tenkte at det nok var Trine som hadde dunket borti når hun hang ut flere meisballer.

Her skulle det nesten stemt i litt dramatisk musikk. Det var absolutt ikke det som hadde skjedd. Kranen var også av. Det var den lørdagskvelden. Assistanse kalles inn. Svigerfar kommer opp. Her må sjekkes over alt for å finne stoppekran. Vi regnet med at det skulle være det i huset. En som har kjennskap til arbeid gjort her på huset svinger bort og for å se. Da finner vi ut at vi trenger forsterkninger. Her måtte det nemlig graves. Følg røret ned for å finne en stoppe kran. Den stoppe kranen som er oppe er nemlig rustet og ødelagt. Reserven er under bakken. Vi vet ikke helt hvor, men 1,5 meter nedover. Ingen vet hvilken veg røret går etter på. Er jammen meg glad for at vi har så gode brødre. De stiller opp på flekken. Graver og styrer i mørket. Det så egentlig nesten litt mistenksomt ut. Vannet er fortsatt ikke stoppet. Så det får fortsette i morgen. Nå renner det ikke noe fult så heftig.

Da ble kvelden endt med nachos og snaks. Brodern er her enda så vi har litt kvalitets tid med prat og tv. Regner i grunnen med at natten blir noen lunde lik. Nærhet og noen tårer må regnes med.

Jobb i morgen med full trøkk så nå skal de siste lørdagskveld timene bare nytes. Ligger på sofaen. Å nyte synet av juletreet vårt. I løpet av kommende uke så skal jeg legge ut en liten filmsnutt / snap av det.


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Er ikke alt som kan planlegges

Andre luke i kalenderen åpnes i dag. Jeg har ikke noe kalender, men tv kalenderen kan jeg kose meg med selv om jeg ikke er liten. To episoder er alt og jeg er dratt inn i Snøfalls julemagi. Utrolig flott laget denne serien er. Å se dyktige skuespillere og nydelige kulisser så flott utformet at jeg kunne tenke meg å besøke Snøfall. Selvfølgelig er det for oss voksne ganske mye som alt nå sier seg selv at kommer til å skje, men det gjør bare historien flott. Derfor forstå jeg ikke hvordan noen tidlig har kunnet kritisere denne for å gi barn en dårlig følelse. Jeg tror at denne julekalenderen vil gi de fleste en god følelse, julestemning og en god dose med magi.

Hver morgen når lysende på juletreet tennes ser jeg forundringen og magien lyse i Filip sine øyne. Jeg så ikke så mye til det i går kveld. Lille bursdagsgutten har ikke mindre enn tre tenner som driver og jobber seg ut på en gang. Hvis han fortsetter i dette tempoet på tennene så kan det nærme seg visdomstenner til jul. Ribbesvoren tenker jeg i hvert fall at han klarer å tygge seg igjennom. På grunn av disse tennene ble kvelden litt annerledes i går enn først tenkt. Den såre å triste gråten som helt tydelig er på grunn av vondten i munnen. Det ble enn kveld og natt med tårer og trøst. Det aner meg at denne natten kommer til å bli ganske så lik. Håper virkelig han føler seg litt bedre til i morgen da skal han tross alt i bursdag til bestekompisene.

En oppdatering for dagen i går må forresten også til. Det var tross 1 årsdagen hans. Dagen startet med gnukosing i sengen. Klemmer i fleng vanket til oss alle tre. Inn i stuen bar det for å se på barne tv. Av alle program så hadde Karsten og Petra startet igjen. dette har vi foreldre gledet oss til å se. Det var ett program som absolutt innfridde. Filip ble sittende og følge med hele episoden. Løvungen var absolutt favoritten. Den bamsen har han sett hos svigers så var nok gjenkjennelse her.

Jeg skulle så av gårde for å sjekke denne hofte syste tingen min. Røntgen og spesialist sjekk. Var litt redd for at noe kirurgis skulle til. Så fikk jeg beskjed at det ikke var noe i den dure. Den lille system var ikke noe å tenke på. Jeg har en eller annen stram betent sene som går fra hoften og ned til kneet. Sånn har den vært i mange år så her kreves litt behandling, men kun fysikalsk. Etter dette hentet jeg Filip som var med Trine til hans oldemor. Derfra kunne vi trille en herlig vinterfrisk tur hjem. Alt i vente på at vi skulle ta 1 års foto.

Noe så spennende. Fotografbilder på selveste fødselsdagen. Det skulle vise seg at Filip ikke syntes det var så veldig koselig å være der. Smilene var ikke det første som ville komme frem. Er spendt på å se hva bilder de klarte å få til. Trenger ikke å ha Colgate bilder vi, men øyeblikks bilder som viser Filip.  Det tror jeg nok det har blitt. Så dro vil til søster til Trine og familien der for å spise middag. Her er den bittelille helt nye kusinen til Filip. Her fikk vi alle byttet på å få fylle opp babykosebegeret. For et vakker lite vesen. Blir virkelig helt fortryllet. Det så nesten ut som om hun var på vei til å smile til meg med øynene. Det er nok for hun vet at jeg er hennes beste Giggi.

Når vi så kom hjem var det kveld og tenner som begynte å verke.

Som jeg skrev nå nettopp regnet jeg med at denne kvelden skulle bli lik. Nå sitter Filip på Trines fang. Nettopp fått seg en paracet og nesedråper. Karsten og Petra vises for sikkert 10 gang i dag.

Det får oppdateres mer i morgen. Nå er det Filip tid!


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Jeg hadde ikke peiling!

For ett år siden visste vi svært lite. Ikke hvor stor du var, hvordan du så ut, hvem du egentlig var. Alt vi hadde kjent var dine bevegelser og spark. Hvem er denne lille menneske babyen som skulle komme til oss.

Nå vi la oss for ett år siden visste vi at vi skulle på overtidskontroll. En uke over termin. Selvfølgelig var vi spendt. Vi skulle få høre lyden av hjertet ditt igjen. En lyd som er mer fantastisk enn den vakreste symfoni. Begge regnet vi med at det ville ta noen dager til før du skulle melde din ankomst. De kom nok ikke til å sette i gang noen ting enda. Fødebaggen var alltid med og det ble vi glad for.

Etter nøye kontroll så de at din hjerterytme sank noe når mamma fikk kynner.  Da ble det bestemt at vannet skulle tas. Jeg ble super giret. Mamma ble litt mer stram i masken. Hun visste tross alt hvilken smerte hun skulle igjennom. Jeg skulle bare være godt støtte å se deg bli født.

Fødselen gikk utrolig flott. Selvfølgelig var den har for mamma. Jeg gjorde alt jeg kunne for å passe på at hun hadde det så greit som hun kunne. Jeg fikk ta deg imot. Det var i mine hender du kom til verden. I sammen tok du og jeg Filip ett par skritt for å legge deg på mammas bryst.

Tårene trillet. Du var så utrolig vakker og liten. Veldig liten. Vår lille gutt. Vår helt egen baby. Frisk og velskapt. Når jeg tenker tilbake på det min lille skatt, så blir jeg rørt. Øyeblikket var magisk. Min sønn. Min helt egen sønn. Å tenk at jeg skulle få den fineste i verden.

Det er en sang som heter I Thought I Loved You Then - Brad Paisley. Den er helt sann. Vet at den er til kjærester (jeg føler sånn for mamma også), men jeg trodde jeg elsket deg den dagen du kom til verden. Det gjorde jeg også, men jeg var ikke forberedt på at den sykt sterke kjærligheten der kun eskalere enda mer. Så smilte du til meg første gang. Jeg trodde jeg elsket deg maks da også. Så gav du meg en klem på eget initiativ for første gang. Mitt hjerte smeltet og jeg trodde jeg elsket deg maks da. Du kaller meg for mær, bokstaven o har ikke helt kommet enda. Første gang så ble jeg rørt og tenkte at jeg elsket deg maks.

I kveld når du skulle legges ville du ikke i sengen din. To nye tenner er på vei ut å du ville ha nærhet. Jeg kan ikke nekte deg noe som jeg selvfølgelig vil gi deg. Vi la oss begge ned på madrassen. Da roet du deg ned og begynte å gnukose meg. Di gnukoser og klemmer, jeg bare smiler både med munnen og hjertet. Jeg trodde du sov og prøvde å lirke meg, men du krøp etter i hall søvne. Så fort jeg var å få tak i holdt du meg rundt halsen min. Dine små hender som holder rundt meg. Nesetippen din inntil nesetippen min. jeg blir så sjarmert å jeg tror jeg elsker deg maks nå, men nå vet jeg bedre. For på en eller annen måte klarer min kjærlighet til deg å eskalere hver eneste dag. Hvor i alle dager skal dette ende. Jeg visste ikke det var mulig å ha disse følelsene. For det å elske ett barn er en helt egen kjærlighet. Her hjemme sier vi egentlig ikke eskalere, men elskalere. For det er det det gjør.

Jeg kommer til å legge meg inne hos deg i natt. Da vet jeg du sover roligere når du har litt vondt. Når jeg legger meg ned og hører deg puste og kjenner du kryper rundt som en liten makk så kommer jeg til å gå enda ett hakk opp på elskometeret.

1 år er gått. Siden siste dagen jeg ikke visste hvem du var. Nå har jeg vært med deg alle dager nå har jeg båret deg i mine armer litt hver eneste dag. Livet har fått en helt ny mening. At du er min / vår sønn er en sann velsignelse. Du er verdens beste god gutt. Gleder meg til hvert minutt og øyeblikk med deg.

Elsker deg av hele meg som jeg gjør nå! så da kan du tenke deg hvor høyt jeg elsker deg den dagen du kan lese dette selv.





 

Stor mega kos fra din mor eller mær da som du kaller meg.

Det er utrolig koselig her nå

Nå har julen virkelig meldt sin ankomst her i hus. Utenfor har Trine begynte på den planen jeg nevnte tidligere. Jeg har jo sagt at jeg kanskje får noen gode og kreative ideer, men er sjeldent jeg utfører dem selv. Sier for eksempel det hadde vært koselig å pynte til jul på trappen. Så vips er det plutselig pyntet. Har det ganske greit sånn med den gode kona mi.

Ommøblere har vi sett oss nødt til. Det var tross alt første gang vi skulle pynte til jul i dette huset så det krevde litt uttesting. Sånn som treet står nå kan vi se det fra den beste siden. Jada treet vårt er oppe alt. Prøver å late som at det skal akklimatisere seg, men det er ett helt ekte falskt tre. Vi liket å nyte treet. Det er så sykt mye fin pynt på det og vi vil heller nyte det heller før julen enn på nyåret.

Filip er super gira. Det er lys og pynt som ser ut som baller over alt. Han har lyst å kaste alt. Snøkuler er veldig fint. Riste på dem å se snøen dale. Har også veldig lyst til å kaste den så hardt han kan. Tror av og til han tror alt er en håndball og mykt. Merket det når jeg fikk en tykk tre puslebit midt i pannen.

Nå pakkes det inn gaver og kalender.

Denne førjulstiden er den jeg synes er mest magisk. Vi har faktisk ikke på noe musikk nå, men det hadde vi i hele går. Julesangene ljomer i huset, veden knitrer i peisen, lys og varme. Det er dette som er herlig. Kosen med å gjøre alt klart. Ingen hastverk, men kos med å tusle med litt og litt.

Har tatt bilder av noen få av kulene våre. Fullt juletrebilde kommer, men treet er langt fra ferdig pyntet. Det tar som regel noen dager for vi forter oss ikke vi nyter.

Husk det du også nå. ikke stress av gårde. Prøv å ta litt og litt. Sett deg ned med en kopp kakao med litt kanel oppi. Da får du en herlig og koselig jule følelse. Når du pynter. Sett deg ned å se litt på det du har gjort så langt. Ta deg tid til å bare se. Det skal ikke være stress selv om det er mange som lager stress av julen. Den er ment for å kose seg, familie, venner, tanker og å dele. Gi videre. Være snille og omtenksomme. Det skal vi alltid være, men se deg rundt. Det er mye mer av det nå enn det var i august? Folk som åpent hilsen, gi litt til tiggeren, bryr seg og sier hei. Lukk opp øynene du også å se. Det er ganske fint <3










-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Livet er fullt av kjærlighet og kvalitet

Da er denne uken også kommet seg inn mot slutten. Det har vært mye som har skjedd denne uken. Jobbe dag, gørr tidlig, seint og møter, blogging på kveldene og mye kos. Har nemlig hatt lang helg. Far kom til oss for å feire Filip denne helgen. Da var det viktig å ikke jobbe vekk dagene. Kvalitetstid for meg med far og Filip fikk også kvalitetstid med morfar. Broderen kom også å var her i helgen. Da slapp han å kjøre frem og tilbake fra Kristiansand. Resten av min gjeng altså søss og familien måtte holde seg hjemme og holde senga. Da er Facetime godt og ha. Da kunne de også ta del i gaveoppakking og litt sofatid. Helgen har alt i alt vært knall bra. Samtidig som den er full i følelser. Som jeg nevnte i går var det første gang jeg var med på å stelle i stand bursdag for mitt eget barn. Første gang. Utrolig stort, så kommer også følelsene av at jeg skulle ønske at mor var her og fikk oppleve dette i sammen med oss. Sammen med Filip! Nå er det dog også viktig å være til stede her og nå. Jeg har ikke råd til å savne meg bort. Jeg savner henne noe helt ekstremt, men det kan jeg ikke kjenne på for ofte. Da går jeg glipp av det fine som er ment for meg å oppleve. Følelsen av savn er stor og sterk. Selv om jeg ikke kjenner på den hele tiden så vet jeg at den er der. Den kommer alltid til å være der. Når enn har elsket noen så høyt så går det aldri over. Samtidig synes jeg det er så viktig å huske at livet fortsatt er her og nå.

Mye forandres og endres med tiden, men livet er nå og ikke siden. Det er fra ett dikt men jeg husker ikke resten av det. Sant er det i hvert fall.

I helgen ble jeg også Giggi igjen. Nå er det kanskje noen som tenker hva i alle dager en en Giggi. Da kan jeg si at det er kun meg. Vår eldste niese kaldte Trine for tatte (tante) så plutselig sa hun tatte og Giggi. Det var altså meg. Mitt helt eget tantekallenavn. Den navnet bærer jeg fortsatt stolt. Jeg var hennes Giggi helt frem til hun fikk en søster for fire år siden. Så var jeg Giggi til to. nå i helgen ble jeg Giggi til jente nummer tre. I dag fikk jeg møte dette lille vidunderet. For en vakker skapning. Så utrolig liten. Så avhengig av sin familie. Så nødvendig å bli elsket. Tror ikke det blir noe problem. Hun har nok smeltet seg inn hos hver og en som har fått gleden av å møte henne.

Det er helt magisk å se ett så lite barn ligge i armene. Etter Filip kom til verden har alle mine kammer for babyfølelser våknet. Før tenkte jeg som regel jaja det er bare en baby. De er nesten like alle i sammen. Da tantungen min kom til verden i fjor var jeg super gira. Da var vi på slutten av vårt svangerskap og min lille søster fødte ei magisk herlig og vakker jente. Plutselig var ikke alle barna like. Jeg følte hun var min. Så gikk det kun en måned før vår Filip kom til verden. Ny skala av følelser ble sprengt.

Det å få se ett lite nurk i dag var utrolig herlig. Enda ett nytt familie medlem. Vi er heldige som får oppleve å se livets under!

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

 

Første gang for oss begge!

Nå er fødselsdagen til Filip feiret. For aller første gang har jeg vært med på å lage i stand bursdags selskap for mitt eget barn. Han har ikke forstått noe av hva vi har gjort i dag, men for meg har det betydd mye. Han har fått utrolig mange fine gaver og så har han fått spise mye med hendene. Egen kake som så ut som en liten ball, gele og pøler med brød. Han ar stor kost seg. Lite vet han at alt dette ble servert på grunn av han. Det er ikke før til torsdag at han er 1 år, men å feire er veldig stort. Vi har kost oss utrolig mye i sammen i dag. Ballonger har vi hatt i taket å til vår store overraskelse sa han plutselig nettopp det ordet.

Føttene er nå i sofaen og jeg kunne nok egentlig sovnet.

Til den store glede så var det der imot tid for å se Håndball jentene vinne over Frankrike i Møbelringen Cup. Det nærmer seg virkelig EM nå. jeg har sjekket vaktplanen å foreløpig er det ingen vakter som krasjer med Håndballen.

Julen er i hus. Juletreet er nok heller ikke lenge før det kommer opp. Vi liker å nyte synet av det før jul så er vi heller ferdig rett over nytt år.

Jeg er helt tom for ord nå. Har mange tanker, men klarer ikke å få det ut i noe som helst fornuftig eller sortert. Det får bli mer tanker og meninger i morgen. Lørdagen er ofte litt slakk :)

Ha en fin kveld godt folk. Husk se på Håndball jente i morgen da!

Se hvor utrolig flotte vi er i sammen. VI kan virkelig matche <3 Elsker denne gutten over alt i verden!

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

Nattestyr

En jobb jeg aldri kunne ha er nattevakt på ett hotell. Jeg tenkte på det når jeg her en dag kjørt til jobb. Jeg skulle ha den tidligste vakten med andre ord var jeg i bilen rett over kl 0500. Så kjører jeg forbi ett hotell. I lobbyen sitter en dame. Mest sannsynlig er det den ansatte. Hun leser morgen avisen. Da slår tanken meg. jeg kunne aldri vært nattevakt på ett Hotel. Jeg kunne nok ikke vært nattevakt så mange plasser, men hotellet sover de fleste om natten. Det betyr at det er stille. du er kun vakten som passer på dem. Mitt hode starter da å lage alle rare ideer om alt som kan skje. Når jeg skulle overnatte på et hotell i Flisa tror jeg at jeg nærmest gikk igjennom hele Ondskapens Hotell. Her var det ingen nattevakt kun en låst ytterdør og jeg visste heller ikke om det var andre gjester der. Den kvelden pratet jeg med Trine på telefonen helt til jeg sovnet.

Til og meg i eget hus kan jeg få det for meg. tanker som:

Shit tenk hvis plutselig lyset endrer seg i nøkkelhullet å noen stirrer inn. Tenk hvis noen står i vinduet når jeg kjører hjemme ifra å bare vinker ekkelt til meg.

Kan hende alt dette stammer fra en dansk film jeg så i min ungdom. Nattevakten heter den. Den var over middels vemmelig. Når jeg gikk på ungdomskolen så var thrillere og skrekk det kuleste vi kunne se. Nå som voksen skulle jeg ønske jeg ikke hadde sett halvparten.

Nå koser jeg meg med Bonderomantikk, Farmen og Skam. Må si meg fornøy med endringen av skjerm innholds valget mitt.

Lurer på om Filip driver å ha mareritt hver kveld til samme tid. Han har ikke sett noe skummelt å tv i hvert fall, men våkne i litt panikk det gjør han. Han griner så sårt og vi hører han høres litt forfjamset og redd ut. De to kveldene som har vært nå har vi tatt han ut i stuen igjen. Han har bare ikke villet roe seg ned. Så da er det greit å null stille litt som jeg kaller det. Endre plass og omgivelser. Da roer han seg som regel veldig fort og kan rekke å bli trøtt å få sovne uten gråt. Har ikke hjerte her til å la han grine seg i søvn igjen. Ikke vet jeg hva det er som plaget han, så da skal jeg i hvert fall passe på han så han kjenner seg trygg i mine armer.

Nå skal det straks legges til lading. For i morgen skal vi feire vår skjønne 1 åring. Neste torsdag er det 1 år siden han kom til verden. Helt sykt at det har gått så fort. Skal gå mer inn på det til neste uke når dagen er der nøyaktig.

Håper alle der ute har en flott fredagskveld. Enten om dere er nattevakt eller bare slapper av på sofaen.


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap

 

 

 

Med lite kan du gjøre mye!

I dag leverer vi fra oss ett lite julehåp. En eske fra posten. Norgespakke heter det. Det koster ikke så mye å sende disse. Denne esken er full av tøy. Den skal sendes til en alene mor til tre. Hun gruer seg til jul fordi hun ikke har så mye. Vi gjord en enkel manøver. Skulle rydde klesskapet til eldstemann uansett. Her var det nå plutselig mye tøy som var vokst ut av. Ikke slitt ikke gammelt og ikke stygt. Bare for kort. Vår store gutt er nemlig blitt ganske så høy. Å tøy fyller ikke med i den prosessen.

Denne esken sendes nå av gårde. Forhåpentlig så er det en ukjent gutt det ute som blir super glad for å få nytt tøy. Kan jeg komme med et lite gi det videre / julehåp ønske. Jeg vet at noen av leserne mine her på bloggen er barn i ungdoms alder. Har du noen gang tenkt på at du kan se igjennom det du har på rommet og skapet for å gi noe videre. Ungdommer nå har utrolig mye tøy og ting. Som regel blir det ikke slitt de er bare ferdig med det. Så hvis du har noe du ikke trenger. Søk opp på finn å se om du finner en annonse der til noen som kunne trenge dette. Gi det til dem helt gratis. Det kan hende dette er med på å glede dette menneske nok til at det får en bedre jul, dag, skoledag, hverdag, føler seg tryggere. Det er egentlig ubeskrivelig mye du kan gjør for noen ved å gi. Orker du ikke styret med å finne noen å gi det til? Send meg en melding og jeg kan hente det hos deg for å sende det videre. (så sant du bor i nærheten da)

Ja jeg har snakket mye om å gi det videre, julehåp og deling. Det er fordi jeg ønsker å være med på å gjøre oss alle mer beviste på dette. Vi kan gjøre så mye med så lite.

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap cathrinenwilson

Med nye øyne!

Nå skal det pyntes. Det er egentlig litt rart å pynte til jul i ett hus for første gang. Vi vet jo ikke hvor noen ting skal stå enda. I tillegg så er dette ett mye større hus. Der vi bodde før var det egentlig ganske lett å pynte for vi hadde ikke noe særlig valgmuligheter.  I fjor brukte vi faktisk en uke på å pynte ferdig juletreet. Det var tross alt født en liten skjønnas som vi var veldig opptatt med. Derfor ble den en kule her og en kule der.

I år så har vi en 1 år gammel gutt som elsker ball og lys. Da kan vi nok alle tenke oss hvordan vi ser for oss hans reaksjon på juletreet. Jeg vet det kommer til å bli litt styr. Han vil nok ta på alt, spise alt, riste og kaste alt, men allikevel gleder jeg med veldig. Pynte treet på kvelden for så å ha det fult belyst og klart på morgenen når han kommer inn i stuen. Den reaksjonen der den gleder jeg meg til å se. Han husker selvfølgelig ikke noe av julen da han bare var 1 år, men vi husker det og vi kommer til å fortelle og vise bilder. Blir det altfor interessant kan det hende vi får ta en grind rundt det eller i hvert fall ha en sikker feste snor til veggen. Vi har mange kuler som overhode ikke egner seg for små barnehender, men det viktigste er at han ikke får kantet det over seg.

Jeg er veldig glad i å pynte til jul. det er en egen koselig stemning som kommer i hus. Når jeg bodde hjemme hos mor og far var alle med å pyntet. Der flere hører på julemusikk hørte vi som regel på Richard Clyderman. Når jeg hører han spille den dag i dag er jeg rett tilbake i barndomshjemmet og nyter tanken på all kosen. Utrolig herlig å ha sånne barndomsminner. Dette ønsker jeg virkelig å gi til Filip også. Han er litt for liten til å bidra i år så i år får han heller bli overrasket av lys og pynt

En annen ting jeg gleder meg til det er å oppleve julen på ny. En helt ny måte som jeg ikke før har gjort. Gjennom mitt barns øyne skal jeg nå få ett helt nytt syn på det å feire jul. Jul er ren magi for mange barn. Lys, gaver, mat, sang, musikk og mennesker er generelt mye hyggeligere med hverandre i juletider. Du sier for eksempel god jul til noen som bare passerer deg på gaten. Alle disse små tingene er med på å gjøre julen full av magi og nye opplevelser. Julenissen, finnes han? Den usikkerheten der på eventyr eller ekte er med på å gi magi til oss. Det å se forundringen i øynene, gleden vad bordet, spenningen ved gavene, for meg har det blitt viktigere enn noe annet nå til jul. Gaver til meg selv har jeg ingen behov for. Jeg har fått den største og beste gaven av alle å det er selvfølgelig Filip.

I fjor var julen ekstra mye. Det var mye av alt. Mor skulle ikke ferie med oss lenger og Filip var nettopp født. Jeg følte meg utrolig heldig og velsignet med en velskapt gutt, samtidig som hjertet mitt var fullstendig knus av tapet av min mor. Det er ikke lett å ha styr på så mange sterke følelser på en gang. Vi snakket da også om at den fineste gaven hadde vi alt fått i Filip, men nå i år kjenner jeg det i marg og bein. Han er tross alt verdens beste! Julen blir aldri den samme. Det er en mindre samtidig som vi stadig blir flere.

Pynting er med på å gjøre dette til en høytid som setter seg i minneboken år for år. Det vil komme gode julefeiringer og mindre gode. Nå skal jeg gjøre mitt for at oppladningen til denne julen blir god og litt magisk.



 

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap (legg til cathrinenwilson)

Husk å pust!

På fredag er det blackfriday. Jada det er nok en amerikansk skikk som har lusket seg inn til Norge. Så lenge det kommer oss til gode meg bra tilbud så har det ikke så mye for meg å si hva de kaller tilbudet. En ting som er fascinerende er alle som står i store køer for dette. Så fort døren går opp løper de som gale for å få sitt tilbud. Dette er heldigvis mer utbredt i Usa. Ikke så rart siden tilbudene der på den dagen er helt syke. Det får meg til å tenke på det med tid. Hvis en plass som åpner kl 1000 plutselig lukker opp dørene kl 0950 så føler folk at de får utrolig mye bedre tid. Noen føler til og med at de har fått en bedre dag for de de nettopp fikk mer tid resten av dagen. Det forplanter seg. Noen andre er helst motsatt de tar seg verdens beste tid og ender opp med å bli forsene til hva en de gjør hele dagen.

Hvorfor er det sånn at de ti minuttene er så viktig og kan ha så stort utfall. Jeg prøver bevist ikke å være så fokusert på tiden. Spesielt når jeg er ute på noe. Da tar ting den tid det tar. Min tid er ikke viktigere enn din. Kan hende jeg slipper deg foran meg i køen til og med. Noen mennesker ser du at ligger tykt utpå. De har det travelt. De irriterer seg over at kassepersonalet tar seg tid til å si hei og ha en fin dag. Tar vi bort den vanlige høfligheten og litt små prat så er det kun en kald handel. Kunne like gjerne handlet på nett da. Jeg kan like å handle på nett noen ganger. Sitte i sofaen trykke på tastene og vips er handelen gjort. Bursdagsgaven til Trine ble kjøpt på nett i år. Jeg var ikke helt forberedt på at levering skjedde så fort. Bestilte mandag kvelden og onsdag morgen var pakken på plass. Nett handel er absolutt effektivt.  

Skal jeg først gå ut å handle i butikk ønsker jeg at personalet har tid til meg. At de ser meg og er høflige. Jeg vil ikke ha det travelt eller få følelsen av at personalet kun vil ha meg ut så fort som mulig for å få ekspedert neste kunde.

Jeg liker ikke å ha det travelt. Synes det er morsomt å ha full trøkk på jobb, men i hverdagen vil jeg ha tid. Hvis vi ikke har tid hvordan kan vi da få med oss de verdifulle øyeblikkene. Når vi først snakker om blikk. Sjekk ut intervjuet de gjorde med meg denne uken :D


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap :)

Klar tale.

Filip har blitt en skikkelig tøyeskopp. Har lenge visst at gutten hadde humor, men stadig vekk viser han den mer og mer. Nå er det ikke bare tøysefjes, men lyder. Han ser på meg smiler så lager han en grimas mens han viner til. Jeg blir like overrasket hver gang for det er så utrolig festlig at ett så lite menneske kan gjøre så mye bevisst. Jeg digger at han får meg til å le høyt hver eneste dag!

Ordene kommer også lettere til. Lydene blir flere og vi hører at det er nye bokstaver blandet inn. Lys, båt, bok, bæ og mø er noen av de ordene som kommer. En ting vi har merket oss med ord er at mange av de ordene han ønsker å kunne er B ord. Derfor har mange ord hørtes ut som det samme. Ball, bade, blomst, bok og lampe elle ampe har alle fått sin helt egen for av ba, bla. Tingen er at når man er så mye sammen med noen som enn er sitt eget lille nurk hører man forskjell. En ting vi har tenkt på er at vi ikke skal herme etter han, men heller si det korrekte ordet. Han er fortsatt veldig liten å ikke sikkert at han tar det til seg, men jeg har ikke lyst å prate babyspråk til han for hvordan skal han da klare å lære å prate skikkelig.

Jeg ble ikke hermet etter eller babysnakket til så jeg snakte klart veldig tidlig. Derfor var jeg veldig frustrert på nabogutten som ikke klarte å si Cathrine med Gardine. Gardine kommer du ut. Irritasjonen tok over. Jeg heter ikke Gardine men Cathrine!

Alle lærer språk i sitt eget tempo. Allikevel tror ikke jeg at det kun er tempo det handler om. Jeg tror at vi foreldre og mennesker rundt har ett ansvar ovenfor de små. Vi skal rettlede di. Synes ikke det er noe morsom jeg når voksne mennesker gjør narr av de bitte små menneskene. At vi synes de er søte når det stotrer frem ett nesten ord som vi forstår hva er, ja det er en ting. Driver vi og gjentar feilen de sier med et smil om munnen så vil de før eller siden føle seg mobbet. Ett lite barn forstår ikke ironi. Så hvis vi sier: du er ikke så smart du med ironi til ett barn vil barnet tro at du faktisk mener at det er dumt.

Jeg ser hvor utrolig fort Filip lærer. Han suer til seg alt han kan av informasjon. Vi satt han i en krakk snudd på hodet. Så sang vi ro min båt mens vi vugga han. Hvis jeg nå synger på den sangen og han er på gulvet kryper han bort til krakken og begynner å vugge den. De vil lære alt, se alt gjør alt og si alt. Vi er deres eneste veiledning på hva som er rett og hva som er galt. Jeg gjør feil stadig vekk. Senest i går slo jeg en sekk med ved rett i den kulen som stikker ut på ankelen. (ogle eller noe sånn) da kom det ord ut som jeg virkelig ikke håper at Filip fikk snappet i sitt vokabular. Jeg synes han er gørr skjønn når han kaller meg for mær. Selv kaller jeg meg for mor. Har ikke tenkt at han skal tro at jeg heter mær. For han høres det likt ut når vi sier det. Så derfor er det viktig at vi tenker oss om noen ganger, selv når vi prater til de som vi tror ikke forstår. Kanskje du heller ikke hadde likt om noen gjentok alt på en moro måte når du prater?


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap legg til cathrinenwilson ;)

 

Skam Bra!

Hva skal enn si. Du vet du er små barns mor når du sovner på sofaen. Pcen ligger fint med føttene og tven står på. Vips så sovnet denne skrulla her. Når jeg da våknet var det så surrete hode at det å begynne å blogge hadde ikke vært så fornuftig.

Merker det at tiden ikke alltid strekker til. Jeg jobber fulltid og når jeg er hjemme er all min tid Filip sin tid. Da gjør jeg alt jeg kan for å kunne være der for han 100%. alt annet får vente til han er i seng. Så da blir det blogging på kvelds tid. Da er det jammen meg ikke alltid hodet er helt på riktig plass.

Den ene kvelden jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at min kone drev å skammet seg. Eller det var vel mine ord. Hun var sunket dypt inn i sofaen og blikket var klistret til skjermen. Det var som om hun ikke kunne rive seg bort. Hun var full av skam. Eller rettere sagt. Hun så på den norske serien ved navn Skam. Er det noen av dere som har hørt om denne?

De fleste har nok hørt om den, men har du sett den? Den stod på skjermen mens hun så på. Jeg skulle egentlig blogg. La du merke til at jeg skrev egentlig? Ja for det ble kun med egentlig den kvelden. Blogge måtte jeg gjør etter på. Jeg klarte ikke å la være å følge med. Nå forstår jeg hvorfor alle driver og snakker om denne serien. På Facebook er folk engasjer og de prater om hvem som må svare på meldinger og hvor de er. Det som virkelig fasinerer meg er hvor utrolig dyktige disse unge menneskene er til å spille. De takler hver en ting som blir kastet på dem. Når jeg ser på episodene så er det også så utrolig bra beskrevet. Det er ikke så veldig ulikt virkeligheten i det hele tatt. Jeg har selv gått på videregående og alle lurte på hvem som klinte med hvem i helgene.

Jeg skal ikke prate så mye om dette. Er flere blogger som alt har skrevet mye om Skam. I tillegg så diskuteres det nærmest daglig i media, men at de også tar opp homofili kan virkelig være til hjelp for mange. Jeg blir faktisk ganske glad inni meg når en serie som er sett av så mange mennesker i Norge tar opp så mange viktige ting. Alt dette er så reelt for så mange. Homofilien er kun en liten del. Hijab, drikking, sex, venner, utroskap, mobbing, sexpress, kvinnesyn, vold. Har du ikke sett serien så ligger den ute på nrk tv på nett.

I morgen er den en ny uke og nye muligheter. Om en uke er det første søndag i advent. Så denne uken skal det pyntes her i hus. Har du noen julehåp som du ønsker å innfri for noen?

Jeg trenger ikke noen gaver selv, det er så mange her ute som kunne trengt det meste mye mer enn meg.

Gi det videre!



 

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap legg til cathrinenwilson

Vil den gi dårlig eller god følelse?

Jeg er veldig spendt på julekalenderen til Nrk i år. Den er helt ny og ser ut som den skal innfri stort på kose skalaen. Allikevel så stormer det i media om denne egentlig er grei å vise. Det sies at den fremstiller fosterforeldre som kalde og slemme. Selv om de som står bak den sier at det ikke er fosterforeldre.

Så tenker jeg. Er det egentlig så farlig? At det hadde vært fosterforeldre mener jeg. Selv om de viser en slem fostermor så tror jeg ikke at barn tror at alle fosterforeldre er slemme. Alle de filmene som finnes av slemme foreldre, steforeldre, adoptivforeldre. Selv om Daniel har sett Askepott så tror jeg ikke at han trodde jeg var slem.  

Denne serien skal være julemagi. Ett barn som drømmer om å ha det bedre. Hvor mange barn der ute er det ikke som skulle ønske at de hadde det bedre. Det er også helt uavhengig av hvilket foreldrepar de har. Det finnes dårlige foreldre av alle sammensetninger. Forhåpentligvis så er de barna som bor i fosterhjem sikre på at de har det gått. At ikke en julekalender får dem til å tvile på det. Jeg håper alt jeg har at alle fosterbarn, barn, adoptivbarn, donorbarn ja alle barn har det bra der de er. Alle barn drømmer, fantaserer og leker. En annen virkelighet er helt vanlig for dem å ha i sitt hode. Er helt enig i at hvis julekalenderen får ett barn til å ha det verre så er det utrolig trist, men de som alt ikke har det godt har nok tenkt de tankene før nå. alle de barn der ute i de tusen hjem vet på forhånd av julen om de har kjærlige eller kalde foreldre. Det er derfor jeg tror at det vil gå veldig fint å se denne serien. Jeg er selvfølgelig ikke noe ekspert på hverken den ene eller andre fremstillingen i denne saken. Det er kun min mening. Barn skal kunne være trygge på at de foreldrene de har elsker dem ubetinget. At ingenting kan forandre dette.

Det skjærer meg langt inni hjertet at noen ikke har det så trygt og godt.

Jeg er litt tilbake på Jon Blund stadiet. Alle barn har rett til:

Ja den listen der er lang. Å det aller viktigste er å bli elsker!

Introduserte forresten Filip Skomakergata. Dette skal visst være en serie som ikke lenger fenger barn. Så til orientering Filip satt som ett tent lys. J.P. Andersen var koselig. Tubaspilling var morsomt og Tøfflus ja han var super interessang.  

Jeg gleder meg til julekalenderen begynner. Håper den innfrir på de punktene som det blir lovet. I år er det nok mest meg og Trine som kommer til å se, men hvem vet. Kanskje Filip blir fasinert i sammen med oss.



 

-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap cathrinenwilson

Kun vi kan endre det

Det er litt rart det med familie. Familiene er som regel ganske store når enn tenker seg om. Ofte på veien så forsvinner litt av kontakten. Det kan være av så mange årsaker, men oftest fordi vi vokser. Når vi var små så gikk vi i hverandres bursdag, men etter enn fyller 18 år så blir det slutt på det. Når vi er små så ble vi også samlet i juletiden. Etter hvert som vi blir eldre så drar ikke foreldrene vår oss med på dette lenger.  I dag var vi samlet på grunn av familiære grunner. Flere søsken barn traff hverandre igjen for første gang på ca 20 år. Noen av dem har jeg truffet litt her og litt der. Kanskje på byen, jobb, eller bare på en butikk. Nå satt vi da her rundt samme bord. Føltes det rart? Nei ikke i det hele tatt. Det var kjent og godt. Ektefeller som jeg ikke før har truffet, barn som jeg ikke før har møtt. Nesten alle var der. Det føltes ikke som om det var så lenge siden. Pratet gikk lett. Alle var vi enige at det nå ikke skulle gå så lang tid før vi møttes igjen.

Etter vi mistet mor i fjord så har det å ha familie kontakt blitt enda viktigere enn før. Tilhørigheten trengs. Hvem er jeg og hvor kommer jeg fra. Det å møte de som enn er oppvokst sammen med får en ny betydning.

Det var ikke en koselig dag og reiste til, men en koselig og tankefull dag og reiser i fra. Jeg har utrolig mange flotte mennesker i min familie. Mennesker som jeg håper at jeg kommer til å ha mer med å gjøre. Det er kun opp til oss om det skal bli noen endringer. I flokken er det barn på alle aldre, Filip sin alder og Daniel sin alder. Det er helt topp. Det er faktisk mulig å starte en ny generasjon med familiekontakt og samhold.

Jeg sitter nå på toget. Det er mørkt ute så jeg ser ikke noen ting ut vinduene. En lykte her og der, men på grunn av regn ser jeg det ikke klart. I ørene har jeg musikk. Klassisk. Ingen tekst og vokal gjør det lett å slappe av å bare skrive ned det som komme i mitt hode.

Det er mange tanker som begynner å svirre når jeg er på toget. Sist gang jeg så min mor utenfor sykehuset var når hun kjørte meg til toget etter å ha besøkt min far på sykehuset. Det vekker mange tanker og minner. Da dro jeg hjem til en gravid kone. Nå drar jeg hjem til kone og en sovende Filip, velskapt og vakker. Jeg drar ifra mer familie enn sist, men allikevel mindre. Det er livet. Disse kontrastene før og etter. Liv som aldri vil bli det samme. De kan fortsatt være gode bare annerledes. Det blir en ny puls på det hele. Den skal sette seg å det tar tid. Her jeg sitter er jeg takknemlig. Takknemlig for alle jeg har, det er faktisk ganske mange! Noen er selvfølgelig nærere enn andre, men alle har de sin helt egen plass.

Ta vare på hverandre, bry deg, del, gi videre og husk på øyeblikkene.


-Lesbemamma-

Følg meg på Facebook, Insta og Snap (cathrinenwilson)

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Lesbemamma

Lesbemamma

39, Lillesand

Jeg er en ekte siddis. Flytta til det blide Sørlandet. Her bor jeg med kone, bonus sønn, sønn på 1 år og en dverg dachs. Livet mitt skal her deles. Så sleng frem med lupen å la nysgjerrigheten slippes løs.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits